En Sjørøver reise

Båtturen til Afrika har tatt litt lengre tid enn vi hadde trodd. Vi fikk sitte på med et kjempe kult sjørøverskip og de skulle reise forbi Antarktis. Der er det kjempe kaldt men heldigvis fikk jeg og Bert-Owe dele en lugar nede i skipet så vi ikke skulle fryse så mye. 

Her er kartet igjen. Om dere trykker på kartet så blir det ennå større og da blir det lettere å se hvor vi har reist og hvor vi er på vei. 

Her er vi på sjørøverskipet. Jeg er lengst så derfor fikk jeg jobben med å holde utkikk, mens Bert-Owe som er sterkest fikk styre hele båten. De er veldig strenge her på båten (som heter Sorte Føken Fryd) og vi må jobbe fra morgen til kveld. Men det er ok så lenge vi får sitte på fram til Afrika. 

Her ser dere Bert-Owe igjen. Han er flink til å styre. 

Det som er litt skummelt er at selv om de som er på båten vår er skummle så finnes det vist en sjørøver som er enda skumlere. Han heter noe med Kaptein Sabelmann, eller var det Sabelkall. Jeg tror kanskje det var Kaptein Sabeltann. Han er i alle fall beryktet på alle de sju hav og sjørøverne som vi reiser med er kjempe redde for at han skal komme og ta skattene deres. I går fikk vi høre en sang som denne skumle sjørøveren bruker å synge

http://www.youtube.com/watch?v=Adbh-vFOMOA&feature=related (trykk på linken for å høre)

Som oftes var det veldig fint vær og da var det fint å være ute. Her ser dere meg og Bert-Owe. Denne dagen måtte jeg knyte alle tauene på båten, det tok veldig lang tid. 

Til slutt ble det bare surr og jeg datt med hodet først opp i en stor haug med gamle ekkle tau. Det luktet skikkelig promp oppi der. Bert-Owe lo kjempe lenge før han dro meg opp derfra. Jeg syntes faktisk det var litt morsomt jeg også. Men jeg er glad for at jeg reiser sammen med min bestevenn, for han hjelper meg bestandig ut av en knipe. 

Da vi kom til Antarktis gikk vi i land for å hilse på noen pingviner som sto og varmet seg i solen. På bilder er det Pipp og hans pappa Elvis. De er Keiserpingviner og er kjempe flinke til å dykke i sjøen og så svømmer de kjempe fort også, nesten 3o km/t. Men de sover ikke i senger eller liggende som vi roboter gjør, de står og sover, og trenger 9-10 timers søvn om dagen. Elvis sa at de liker best å spise fisk som de har fanget i havet. Akkurat nå ventet de på at mammaen til Pipp skulle komme hjem fra jakt med mat til dem. 

Hi hi... Dette bildet er litt morsomt. Det ble litt glatt på snøen for meg så jeg datt plutselig. Våre nye pingvin venner Albert og Hjalmar synter også det var litt morsom. De er veldig vant med å gå på glatt snø så de ramler aldri. Av og til furer de framover på magen. Det synes jeg ser litt morsomt ut.

Nå skal vi snart reise videre til Afrika. Vi er sikkert framme allerede neste uke. Da skal vi skrive mer. 

P.S 

Dere får veldig gjerne skrive mail til oss. Vi har en egen mail : vidarpaeventyr@hotmail.com

Vi vil gjerne vite hvordan det går med dere og om noen har spennende og morsome nyheter. 

BERT-OWE !!!!

Nå er det en hel uke siden jeg skrev på bloggen sist og jeg kan fortelle en skikkelig gla nyhet. Jeg har funnet Bert-Owe. Jeg måtte lete kjempe lenge, men til slutt så fant jeg ham, langt langt in i skogen. 

Jeg fikk god hjelp på veien, spesielt av min nye gode venn "hoppe Pelle"

Her er Bert-Owe. Jeg hadde lett så kjempe lenge og trodde nesten ikke jeg skulle finne ham, men så, plutselig var han der. Han var ute og gjorde robot morgen gymnastikk, noe som er veldig viktig for oss roboter. Han trodde ikke sine egne øyne når han så meg. 

Jeg ble så glad at jeg ropte HEIA BERT-OWE. ENDELIG FANT JEG DEG!!! Han skvatt så mye at han ramla bakover og landet i en haug med hunde bæsj.. da flirte jeg litt, men mest bare lo jeg for jeg var så glad for å se ham igjen. 

Jeg måtte gi Bert-Owe en kjempe stor klem for jeg var så glad. Det var veldig lenge siden vi så hverandre. Bert-Owe viste ikke at jeg hadde lett etter ham så han ble veldig overrasket over å se meg. Men jeg tror han ble kjempe glad. 

Dette er min nye kompis "hoppe Pelle". Det var han som hjalp meg med å finne Bert-Owe i skogen. "hoppe Pelle" er en kenguru og han kan hoppe nesten ni meter. Så det gikk iblandt veldig fort, men det syntes jeg var morsomt. Han er en gutte kenguru, det kan man se på pelsen hans. Gutter er nemlig litt røde i pelsen mens jentene er litt sånn blå/grå. Heldigvis spiser bare kenguruer gress så jeg fikk all nistematen min for meg selv. 

 Jeg og Bert-Owe vandrer gjenom skogen for å komme oss ned til havnen. Der venter en båt for å ta oss nærmere Stavanger og Viljar og Torje. 

 Jeg har fortalt Bert-Owe om de to guttene i Stavanger som jeg vil at vi skal reise på besøk til. Han likte alt jeg fortalte om dem og syntes det hørtes ut som om de var veldig snille og kjekke. 

Men før vi kommer oss til Stavanger må vi reise forbi noen venner og slektninger. 

Neste stop blir Afrika. Der har vi aldrig vært, men vi har hørt at det er veldig mange spennende dyr der. 

Bert-Owe har lært en ny sang om Afrika og om alle dyrene som bor der. Jeg skal prøve å lære meg den før vi kommer fram

DYREVISA

Det er ei lita dyrevise som du nå får høre Om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre Oja jaja hahaha, oja jaja hahaha Om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre

Høyt oppi trærne vokser kokosnøtter og bananer Og der bor mange fornemme og fine bavianer Oja jaja hahaha, oja jaja hahaha Der bor mange fornemme og fine bavianer

Og ungene blir vogget i en palmehengekøye Og barnepika er en gammel skravlepapegøye Oja jaja hahaha, oja jaja hahaha Barnepika er en gammel skravlepapegøye

Den store elefanten han er skogens brannkonstabel Og blir det brann så slukker han den med sin lange snabel Oja jaja hahaha, oja jaja hahaha Blir det brann så slukker han den med sin lange snabel

Men dronninga og kongen det er løven og løvinna Og dronninga er sulten støtt og kongen er så sinna Oja jaja hahaha, oja jaja hahaha Dronninga er sulten støtt og kongen er så sinna

I trærne sitter fuglene og synger hele dagen Og flodhesten slår tromme ved å dunke seg på magen Oja jaja hahaha, oja jaja hahaha Flodhesten slår tromme ved å dunke seg på magen

Og strutsen danser samba med den peneste sjimpansen Og snart er alle andre dyra også med i dansen Oja jaja hahaha, oja jaja hahaha Snart er alle andre dyra også med i dansen

Den store krokodillen var så dårlig her om dagen Den hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen Oja jaja hahaha, oja jaja hahaha Han hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen 

Og nede i giraffenland der var det sorg i valsen For åtte små giraffer hadde fått så vondt i halsen Oja jaja hahaha, oja jaja hahahaÅtte små giraffer hadde fått så vondt i halsen

Men da kom doktor Nesehorn med hatt og stokk og briller Og så fikk alle hostesaft og sorte,små pastiller Oja jaja hahaha, oja jaja hahaha Så fikk alle hostesaft og sorte,små pastiller

Den stakkars krokodillen måtte doktor’n operere Og enda er det mange vers men jeg kan ikke flere Oja jaja hahaha, oja jaja hahaha Og enda er det flere vers men jeg kan ikke flere

Hvor er Bert-Owe???

Tjohooo... Nå har jeg vært i Sydney i Australia en hel uke. Det har vært kjempe kjekt. Det er mange snille mennesker som bor her, spesielt alle barna. 

Jeg har ikke funnet Bert-Owe enda, men nå vet jeg hvor han er. Jeg må bare reise litt til så kommer jeg til å finne han. 

Ellers så har jeg gjort kjempe mye i Sidney. Første dagen jeg var her så møtte jeg en kjempe snill gutt. Han har har hjulpet meg med å lete etter Bert-Owe og sammen har vi funnet på mye skøy. 

 Dette er Jessie. Han er fire år og har sommerferie fra barnehagen. Hele familien hans er fra Australia og de har alltid vært her. I bland maler de på kroppene sine og danser rundt omkring og synger rare sanger. Det skal vist være en slags sermoni. Jeg fikk være med en gang. Jeg forstod ikke helt hva de syngte, men det var veldig morsomt å danse. 

Dette er Jessies lille bror, han er bare to år. Han heter Timothy, men alle bare kaller ham for "lille Tim". Han er litt rampete men jeg liker ham veldig godt. 

Detter er pappaen, onkelen, bestefaren og naboen til Jessie og lille Tim. De spiller på rare instrumenter. De lager veldig rare lyder. 

Jessie og lille Tim har lært meg en ny morsom lek: 

Fast i gjørma

(det må være minst tre personer med i leken)

Det er nesten som sissen.

En person "har den" (må skal springe rundt og ta de andre). Når du har tatt en person så må den personen så helt stille (fast i gjørma) Den eneste måten å komme seg løs på er om noen kryper mellom bena dina. Da er du fri til å springe rundt igjen. Hvis den som har "den" tar alle så vinner han/hun og da må man velge en annen som "har den"

Etter at vi hadde lekt ferdig så fikk jeg en drops av pappaen til Jessie og lille Tim. Den var kjempe god. Jeg liker drops. Men jeg passer alltid på å pusse tennene godt før jeg legger meg. 

 Hjelp, en stor gravemaskin robot. Han er stor og skummel... HJELP !!!! 

HA HA... Heldigvis hadde jeg denne fine pinnen som jeg kunne jage ham bort med.. Bø skrek jeg bare. Da ble ham kjempe redd og sprang og gjemte seg under en bro.. 

Jeg lette etter Bert-Owe over alt. Men jeg kunne ikke finne ham. Jeg trodde kanskje han var her inne, men der var det bare en sur gretten gammel katt. Han viste ikke hvor Bert-Owe var. 

Etter en lang dag med lek, drops og leting etter Bert-Owe måtte jeg legge meg ned på en benk. Det var godt å slappe av i solen..... :) 

Nå skal jeg snart ut og reise igjen. For jeg vet jo hvor Bert-Owe er. Jessie og lille Tim kan ikke bli med, de må være igjen hjemme hos moren og faren. Men det er ikke farlig å reise alene for det er så mange snille mennesker som hjelper meg. 

Klem fra Vidar

Endelig framme =)

Endelig har jeg kommet fram til Australia. Det ble en kjempe lang båttur. Jeg har reist i over fem dager på det åpne havet. Men det gikk veldig bra. Nå skal jeg begynne å lete etter min bestevenn Bert-Owe. Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg skal finne han, men jeg skal spørre litt folk jeg møter på veien. Alle her virker kjempe snille så det skal nok gå bra. 

Denne hvalen ble jeg kjent med andre dagen på "båten". Han heter Greger og er 52 år gammel. Og tro det eller ei, han veier faktisk 6 ton, mer en et lite hus og han er over 8 meter lang. Han er kjempe stor. Men ikke farlig. Han fulgte meg nesten hele veien til Australia. Han hadde vist vært der en gang før og nå ville han på andre eventyr. Jeg håper han får det kjempe morsomt. 

 Det var godt å sette beina på stranden i Sydney etter fem lange dager på havet. Det virker som en kjempe fin by og her skal jeg nok finne noe godt å spise.

Her ser dere hvor langt jeg har reist. Det går an å trykke på bildet så blir det større. 

Jeg leste litt i en bok på veien hit om Australia. Det bok faktisk 21 milioner mennesker her. Det er ikke så mange som i Kina, men likevel kjempe mange. Hovedstaden heter vist Canberra, men jeg har tatt turen til Sydney!

Her er rett før jeg kommer fram til Sydney. Jeg tror dette bygget er veldig kjent, kanskje det er et musikk hus eller noe. Det ser veldig spennende ut. Jeg skal gå dit og se hva de gjør der.